Referat

Dette er et referat fra kapittel 7 i naturfagboka som handler om Arv.

Arv- livets oppskrift
7A Arvematerialet
Cellekjernens hemmeligheter
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler. Inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene dine. Det er disse som bestemmer om du er gutt jente, om du har mørkt hår eller lyst hår, om du har brune øyne eller blå øyne, om du har fregner og mange av de andre egenskapene du har. DNA er det kjemiske stoffet som arvematerialet består av. Hver cellekjerne har arvematerialet som 46 lange DNA-molekyler. Vi bruker ofte begrepet kromosom om et DNA-molekyl.

Oppbygning av DNA-molekylet – ATCG
Vi kan sammenlikne DNA-molekylet med en vindeltrapp. Trinnene i trappa består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser. Navnet forteller oss at disse molekylene inneholder nitrogen og er baser. Det er fire nitrogenbaser i DNA: adenin (A), guanin (G), cytosin ( c) og tymin (t)
Sidene i trappa består av lange kjeder med sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.
Det er ikke tilfeldig hva slags nitrogenbaser som binder seg sammen.
A og T binder seg og C og G binder seg.

DNA-molekylene har gener som bestemmer egenskapene våre
DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Et gen er oppskrifter på proteiner.

Kromosomer og gener finnes i par
Kromosomene er i par, fordi vi har fått 23 fra mor og 23 fra far. Fordi kromosomene lever i par, danner også genene par. De to genene i et genpar, bestemmer for eksempel hva slags hårfarge du har.

30 000 gener
Det ble gjort et stort forskningsarbeid i 2001 som fastslo at antall gener hos mennesker bare er ca. 30 000. Inntil det hadde forskerne trodd at menneskers DNA hadde omtrent 100 000 gener. Dette har stor betydning blant annet for medisinsk forskning og behandling av arvelige sykdommer.

7B DNA- molekylet Proteinoppskrifter kan kopiere seg selv
De to viktige oppgavene DNA-molekylet har i cellene er at genene fungerer som oppskrifter og styrer produksjonen i cellene og at DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle skal dele seg.

DNA-molekylet kopierer seg selv – DNA-syntesen Før hver celledeling kopieres DNA-molekylene seg slik at de nye cellene får nøyaktige kopier av de gamle. Ved hjelp av et enzym åpnes DNA-et på langs og et annet enzym bygger det opp igjen slik at det blir to par. Byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg. Nitrogenbasene danner alltid de samme parene A og T og C og G. Det er nå fire like DNA-molekyl. De nye molekylene kalles også kromosomkopier.
Kromosomkopier og kromosompar er ikke det samme Et kromosompar er to kromosomer med gener for de samme egenskapene. Kromosomkopier er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.

Proteinsyntesen Genene er oppskrifter på proteiner og det er de som bestemmer hvilke egenskaper du har: store ører, lys eller farget hud, øyenfarge. Proteiner består av én eller flere lange kjeder av aminosyrer. Hver kjede kan inneholde flere hundre aminosyrer, men det er bare 20 forskjellige aminosyrer som bygger opp proteinene. Informasjonen overføres til et m-RNA molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.

Reportasje

Dagens ungdom tar ikke skolen på alvor

Bildet er av Kristoffer Solstad, som er elev ved St. Hallvard vgs. Bildet er fra: Facebook, med tillatelse til å publisere det av Kristoffer.

Skrevet av Lucia og Thea 5.02.2010

På St. Hallvard videregående skole i Lier er ungdommene sterkt uenig med dem som mener at dagens ungdom ikke tar skolen på alvor.
Det strømmer ut elever fra alle kanter idet skoleklokka ringer ut til storefri. Aulaen er full av lattermilde elever som samler seg sammen med vennegjengen og deler meddeler ste nytt mens de stiller seg i køen til kantina. Gjennom den smale gangen fra den overfylte aulaen stilner støynivået. Klasserommene på venstre side er nummerert med tall fra 125 til 128. Den ene døren står oppe og vi hører en guttegjeng i en alvorlig diskusjon. Klassekameratene avslutter diskusjonen da de oppdaget oss ved døråpningen. Vi spør om de er enige i at dagens ungdom ikke tar skolen alvorlig.

Mikael Pham rister på hodet kjapt og svarer: - Det er bare tull, det er nesten som å si at dagens ungdom er for late. Han får støtte av de andre kameratene.
- Det er feil å si at alle ikke tar skolen alvorlig, for det finnes de som skjønner alvoret i skolen og jobber beinhardt for å få gode karakterer for å komme inn på studier de ønsker, forklarer Kristoffer Solstad.
En jente står ved vinduet og følger med på samtalen. Plutselig skyter hun inn: - Det finnes også de som ikke bryr seg så mye om skolen og bruker skoletiden til sosialt samvær. Som oftest er det de som er skolelei eller drømmer om å bli stor innenfor sport eller underholdningsbransjen, utdyper Christina.

- Jeg tror at de fleste som går på studiespesialiserende har planer om høyere utdanning og vet at de trenger gode karakterer for å nå målene sine. Drømmen min er å bli dyrlege og jeg vet at jeg må ha gode karakterer i realfagene, derfor velger jeg å ta skolen på alvor, innrømmer Sebastian.

Vil det si at alle dere som sitter rundt dette bordet tar skolen alvorlig?
- Både ja og nei, jeg tar jo skolen alvorlig, men ikke alltid. Det hender jeg øver litt lite til prøver eller sitter og tuller med venner i stedet for å følge med på hva læreren sier. Allikevel vil jeg si at jeg tar skolen på alvor, fordi jeg vil jo sikre meg en bra fremtid.

Elevene kikker på klokka på veggen og vi tar hintet. Vi takker for intervjuet og ønsker dem lykke til i fremtiden. Tilbake gjennom den smale gangen skilles vennegjenger. Noen går med raske skritt mot skapene for å hente bøker og komme tidsnok til timen, andre er fortsatt opptatt med lunsjen og prater videre. Det er som ungdommene på St. Hallvard sier; det er feil å si at ungdommen ikke bryr seg om skolen. De fleste her på St. Hallvard er modne nok til å skjønne alvoret med innsatsen og jobbingen med skolearbeidet, og de prøver så godt de kan å sikre seg en fremtid.