Referat

Dette er et referat fra kapittel 7 i naturfagboka som handler om Arv.

Arv- livets oppskrift
7A Arvematerialet
Cellekjernens hemmeligheter
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler. Inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene dine. Det er disse som bestemmer om du er gutt jente, om du har mørkt hår eller lyst hår, om du har brune øyne eller blå øyne, om du har fregner og mange av de andre egenskapene du har. DNA er det kjemiske stoffet som arvematerialet består av. Hver cellekjerne har arvematerialet som 46 lange DNA-molekyler. Vi bruker ofte begrepet kromosom om et DNA-molekyl.

Oppbygning av DNA-molekylet – ATCG
Vi kan sammenlikne DNA-molekylet med en vindeltrapp. Trinnene i trappa består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser. Navnet forteller oss at disse molekylene inneholder nitrogen og er baser. Det er fire nitrogenbaser i DNA: adenin (A), guanin (G), cytosin ( c) og tymin (t)
Sidene i trappa består av lange kjeder med sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.
Det er ikke tilfeldig hva slags nitrogenbaser som binder seg sammen.
A og T binder seg og C og G binder seg.

DNA-molekylene har gener som bestemmer egenskapene våre
DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Et gen er oppskrifter på proteiner.

Kromosomer og gener finnes i par
Kromosomene er i par, fordi vi har fått 23 fra mor og 23 fra far. Fordi kromosomene lever i par, danner også genene par. De to genene i et genpar, bestemmer for eksempel hva slags hårfarge du har.

30 000 gener
Det ble gjort et stort forskningsarbeid i 2001 som fastslo at antall gener hos mennesker bare er ca. 30 000. Inntil det hadde forskerne trodd at menneskers DNA hadde omtrent 100 000 gener. Dette har stor betydning blant annet for medisinsk forskning og behandling av arvelige sykdommer.

7B DNA- molekylet Proteinoppskrifter kan kopiere seg selv
De to viktige oppgavene DNA-molekylet har i cellene er at genene fungerer som oppskrifter og styrer produksjonen i cellene og at DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle skal dele seg.

DNA-molekylet kopierer seg selv – DNA-syntesen Før hver celledeling kopieres DNA-molekylene seg slik at de nye cellene får nøyaktige kopier av de gamle. Ved hjelp av et enzym åpnes DNA-et på langs og et annet enzym bygger det opp igjen slik at det blir to par. Byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg. Nitrogenbasene danner alltid de samme parene A og T og C og G. Det er nå fire like DNA-molekyl. De nye molekylene kalles også kromosomkopier.
Kromosomkopier og kromosompar er ikke det samme Et kromosompar er to kromosomer med gener for de samme egenskapene. Kromosomkopier er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.

Proteinsyntesen Genene er oppskrifter på proteiner og det er de som bestemmer hvilke egenskaper du har: store ører, lys eller farget hud, øyenfarge. Proteiner består av én eller flere lange kjeder av aminosyrer. Hver kjede kan inneholde flere hundre aminosyrer, men det er bare 20 forskjellige aminosyrer som bygger opp proteinene. Informasjonen overføres til et m-RNA molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.