Mini-analyse av "Trodde du hadde glemt meg"

"Trodde du hadde glemt meg" av Cecilie Færden Schanke

Novellen heter "Trodde du hadde glemt meg" og er skrevet av Cecilie Færden Schanke (1944-1975). Hun var forfatter, journalist og aktiv nyfemenist.
Novella handler om en jenter som møtte en gutt på en resturant og har blitt forelsket i han. Hun sier at hun skal ringe han, men mister motet etterhvert. Han går rundt og venter på telefonen fra jenta, og tror hun har glemt han. Til slutt tar hun mot til seg og ringer han alikevel og det viser seg at det ikke var noe å grue seg til. Novella viser oss hvor vanskelig det noen ganger kan være å utføre ting vi gruer oss til, som blir værre med tiden, og når vi først gjør det så er det ikke så ille. Temaet er tydelig kjærlighet, fordi det er mye følelser mellom de.

Novella starter rett i handlingen hvor jenta står og gruer seg veldig for å ringe gutten. Hun tenker seg hvordan hun ville bli gående og vente på at han skulle ringe, hvis han skulle få nummeret hans, så hun innsisterer på at hun skal ringe han. Nå angrer hun. Samtidig som hun lengter etter å møte gutten igjen, er hun veldig usikker på når hun skal ringe. Hun klarer ikke å finne mot til å ringe. En kveld hun er på kino med venninna si, tror hun at hun ser han gutten hun liker, med en annen jente. Da bestemmer hun seg for å ringe med en gang, men når hun kommer hjem og skal ringe; svikter motet hennes nok en gang. Hun tenker også på at noen av kompisene hans, kjenner venninna hennes, så om det var på død og liv; ville han vel prøvd å få tak i henne. To uker etter møtet bestemmer hun seg for å ringe han. Hun tenker mye på at han helt sikkert har glemt henne, etter to ekstremt lange uker. Det neste han sier er : - Jeg trodde du hadde glemt meg. Etter litt frem og tilbake, forteller jenta at hun har gruet seg for å ringe han, og at det er derfor hun ikke har ringt. Gutter innrømmer også ærlig, at han har ventet på telefonen fra henne. Med ett løser den usikkre stemningen seg opp og hun føler seg bra. Hun er ikke nervøs mer, fordi hun vet at han liker henne som hun er.

Jeg oppfatter høydepunktet i novellen som der hun tar motet til seg og endelig ringer etter 2 kjempe lange uker. Hun dummer seg ut, og fornærmer gutten med å snakke om en gutteklubb. Hun angrer seg med en gang hun har sagt det, og det ender med at hun til slutt ber om unnskuldning. Novella ender med at hun er glad og ikke lenger den usikre jenta. Hun vet at gutten har godtatt henne for den hun er. Hun ser seg i speilet og er mere fornøyd med seg selv. Hun trenger ikke lenger den øyenskyggen i grunnen, øynene var fine og blå som de var.

Språket i denne novellen virker sannsynlig , siden det beskriver hvordan en ung jente på hennes alder ville tenke og handle.

Personskildring:
Jenta i teksten virker selvsikker og overlegen, men på innsiden er hun utrolig usikker. Jeg tenker at det er mange jenter som har det sånn, de virker selvsikkere og overlegene, mens det de egentlig driver med er å dekke over usikkerheten sin. Gutten får vi ikke vite så mye om. Han er tydelig interessert i jenta; ettersom han på slutten innrømmer at han har ventet på telefonen fra jenta.
Jenta forandrer seg i løppet av novella, ettersom hun blir mere selvsikker på seg selv og ikke redd for å være seg selv. På slutten av novella trenger hun ikke lenger å dekke over usikkerheten sin, ved å være overlegen.