Analyse av Hawaii, Oslo

Vi har fått i lekse å skrive litt på bloggen vår om filmen

Hawaii, Oslo som vi har sett på skolen.

Orginaltittel: Hawaii, Oslo

Nasjonalitet: Norsk

Sjanger: Drama

Språk: Norsk

Sensur: 11 år

Produksjonsår: 2003

Kom ut: 2004

Regi: Erik Poppe

Produsent: Finn Gjerdrum

Tid: 2 t. 6 min.

Hawaii, Oslo er en norsk film som kom ut i 2004. Filmen er regissert av Erik Poppe, mannen som også har regissert Schpaa. Filmmanuset er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Musikken er laget av John Erik Kaada og Bugge Wesseltoft.

Hawaii, oslo er en spillefilm som har flere historier som berører og påvirker hverandre i løpet av filmen. Det er et varmt sommerdøgn i Oslo og historien starter og slutter i det samme gatekrysset. Filmen fletter seks kjærlighetshistorier sammen i et brennhett døgn på Grünerløkka i Oslo. Filmen handler om Leon som har sin 25 års dag. Han har avtalt å møte Åsa, som han ikke har sett på 11 år. Han bor på en psykiatrisk institusjon der Vidar jobber. Vidar drømmer om at Leon ikke får møtt Åsa, men blir påkjørt av en sykebil i stedet. Flere av de tingene han har drømt før har skjedd. I filmen møter vi også brødrene Magne og Mikkel. De bor alene fordi faren nylig er død. Moren til guttene, Bobbie, har ikke sett dem på flere år. Trygve, som er broren til Leon, sitter inne i fengsel. Han får komme ut av fengselet for å treffe Leon på bursdagen hans. Frode og Milla får et barn som blir født i sykebil, kjørt av ambulansesjåføren Viggo.

Min personlig mening om filmen

Personlig syntes jeg først at filmen var ganske vanskelig å forstå. Det var mye skjulte budskaper og jeg viste ikke så mye om filmen på forhånd. Når jeg satte meg ned etterpå og begynte å søke litt på nettet; skjønte jeg handlingen mye bedre. Det var da jeg skjønte alle historiene og hva de betydde for hverandre selv om det virket ganske tilfeldig i filmen. Jeg tror den får folk til å tenke over hva som betyr noe i livet. Det er jo en som prøver å begå selvmord, to gutter som bor alene etter at faren er død og moren er borte; et foreldrepar som nesten mister deres nyfødte sønn og Leon som skal møte Åsa; jenta han elsker. Det er ikke den beste filmen jeg har sett, men jeg synes den var meget bra til å være norsk!

Jeg likte historiene selv om det noen ganger ble litt vel merkelig. Spesielt følte jeg sympati med de unge guttene som måtte klare seg helt alene. Den ene med et ønske om å slippe unna, mens den andre øsnker en mor. Istedet blir de "tatt hånd om" av barnevernet. Mikkel prøver å ta kontakt med moren som oppsøker dem i farens begravelse. Det blir for mye for Magne og han stormer ut.

Jeg syns historien om Trygve og Leon ble litt vel på kanten. Den ble liksom litt for sær med bankranet, men den ble allikevel med i hele virvaret av de andre historiene. Jeg syns Åse var en søt jente og hun tok ting bra. i historien. Hun var en god jente i hele historien Allikevel må jeg si at jeg synes Leon spilte rollen sin ekstremt godt. Det er ikke lett å få frem og leve seg inn i en psykiaters liv; men jeg synes han klarte det eksepsjonelt.

Jeg ville gitt filmen terningkast 5, på grunnlag av gode historier og flyt gjennom hele filmen. Den fikk deg til å holde fokuset oppe.

Rolleliste: Vidar – Trond Espen Seim Leon – Jan Gunnar Røise Åsa – Evy Kasseth Røsten Frode – Stig Henrik Hoff Milla – Silje Torp Færavaag Viggo – Robert Skjærstad Bobbie – Petronella Barker Mikkel – Benjamin Røsler Magne – Ferdinand Falsen-Hiis Tina – Judith Darko Trygve – Aksel Hennie John – Morten Faldaas