Historieprosjekt

Vi har startet med et nytt prosjekt der vi skulle velge å fordype oss i Frans av Assisi eller Hildegard. Linn Tabita, Lucia og jeg er på gruppe og vi valgte å fordype oss i Frans av Assisi. I går startet vi med å søke etter informasjon om Frans og plukke ut det vi mente ville være relatert til vår fremføring.

Forskjellige måter, et resultat

Når man skal skrive en tekst er det hauger av måter å gjøre det på. Det finnes mange nyttige og lure tips for all slags skrivning. Altså anmeldelser, blogger, skjønnlitterære tekster m.m.. Å skrive en tekst er noe alle kan få til! Det gjelder bare å sette sammen noen setninger og binde de med noen små bindeord slik at det blir god flyt.

Når jeg skal skrive en tekst starter jeg ofte med å lage et tankekart, stikkord eller å ha en tanke om hva som skal skje i hodet. Det er ofte ikke så lurt og bare å starte og skrive, uten å tenke på innhold eller struktur. Jeg prøver også å velge et emne som interesserer meg eller som jeg har en sterk mening om, fordi jeg synes det er lettere å skrive om. Hvis jeg får utdelt en oppgave om et emne, undersøker jeg og leser om emnet før jeg starter.

Det er viktig å skrive bra og å ha et godt innhold i teksten du skriver, men det er ikke alt. Teksten bør også være interessant. Hvis den er interessant, vil du ha leserens oppmerksomhet gjennom hele teksten.

Jeg pleier vanligvis å prøve å lage en tekst interessant ved hjelp av en uventet vending, særlig mot slutten. En person du trodde skulle gjøre noe, gjorde noe helt annet enn forventet. Da prøver jeg å fange oppmerksomheten.

Jeg prøver også alltid å tenke på rettskrivning og setningsoppbygging når jeg skriver en tekst. Både i forhold til at det vil få teksten til å bli lettere å lese og at det varmer norsklærerens hjerte å se feilfrie tekster. Jeg påstår overhode ikke at tekstene mine er feilfrie for grammatiske feil, men jeg prøver så godt jeg kan.
Det siste jeg gjør før jeg leverer inn en tekst er at jeg leser gjennom teksten høyt. Ofte kan ting høres annerledes ut da. Man hører setninger man burde ha snudd på og kanskje man kommer på ting som mangler, eller som man kan stryke.

Dette er min måte å skrive en tekst på. Man kan variere mellom metodene eller fremgangsmåten, men uansett hva man gjør vil man få et resultat: en tekst.

C'est la rentrée

Salut!
Vi fikk i oppgave å bytte bøker med noen i klassen som har et annet fag en vi selv har. Jeg byttet min spansk bok med en fransk bok.

Fransk er et ganske annerledes språk i forhold til norsk, engelsk og spansk som jeg har på skolen. Det er et romansk språk og stammer fra latin. Stian og jeg leste samme tekst, så vi startet med å prøve å fange opp de få ordene i teksten som vi forsto mens vi leste gjennom teksten en gang.Noen av de ordene vi forsto har man hørt før, mens noen av de kan man gjette seg til via latin. Grunnen til at det er noen latin ord i fransk er at det stammer fra latin. Deretter så vi på glosene til venstre på siden, slik at vi prøvde å få en sammenheng. Da fikk vi en sammenheng i teksten, selv om det var noen setninger vi ikke forsto ennå. Det neste vi gjorde var å slå opp de setningene og ordene vi ikke skjønte. Deretter fikk vi en så fullstendig forståelse av teksten som er mulig for noen som har spansk som valgfag.

Det overasket meg hvor lett det egentlig var å skjønne litt når du ikke kan noe om språket på forhånd.

Sanninga

2. Skriv ein tekst der du skildrar sanninga som eit menneske

Sanninga er ei jente som gutane faller lett for. Ho er vakker, snill og ei søt jente. Så fort ein faller for ho, byrjar ho og kontrollerer livet til folk. Ho vert flink til og manipulera tankegongen dems, slik at dei byrjar å tenkje og gjere slik ho gjer. Ho likar å ha kontroll over deg!
Ho er ein høy, slank jente med mørkt krusa, brunt hår. Ho likar å kle seg i brune kleder, slik at ho ikkje blir lagt så merke til. Ho likar spesielt godt kastanjebrunt. Ho blei sett på som ei veldig spesiell jente på mange måtar. Ho likte ikkje film. Og ikkje musikk heller. Ho likte mest ingen ting
Sanninga var dermed ei vakker jente, men veldig bestemt over korleis ting ho likte.


Illustrasjonsfoto

Norskfaget og jeg

Norsk er et fag alle må gjennom. Enten du er etnisk nordmann eller fra andre land. Norskfaget er det faget flest ser på som "unødvendig".

Vi kan jo norsk allerede, så hva er vitsen

Allikevel viser det seg at det er svært nødvendig og for min egen del synes jeg norsk er et koselig fag. Vi får lese en del bøker og dikt, og det er et fag man ikke må stresse så mye med på samme måte som med fysikk eller kjemi. Hva ville vel Norge vært uten norsk? Vi er et land med ca. 4,9 millioner mennesker som har to former for norsk (bokmål og nynorsk) i tillegg til en haug med dialekter. Russland som har en befolkning på ca. 139 390 205 millioner mennesker, prates Russisk av 116 millioner av disse. Det er da ganske utrolig at lille Norge klarer å holde på Norsk i "flere former". Personlig synes jeg det er bra!

Gammel blogg, nytt liv!

Analyse av en bladannonse

Annonsen sto i bladet ”I form” som kom ut januar, 2008. Hensikten med denne annonsen er å selge leverposteien som skal være godt for hjertet. Den er produsert av selskapet Vita hjertego’. ”I form” er et blad for folk som er eller/og ønsker å komme i form som tittelen viser til. Hovedsakelig er målgruppen fra 16 og oppover. De som leser dette magasinet er opptatt av å spise sunt og trene og det er derfor min konklusjon at denne annonsen passer bra inn i et slikt blad. Layouten er ganske diskré. Produktet er plassert med et stort bilde i midten. Det er det store hjertet rundt produktet som er selve blikkfangeren i reklamen.

Annonsen forøvrig er grønn. Rundt produktet er det et stort hjerte som dunker. Det virker da som at du vil få et stort og sunt hjerte om du spiser vita hjertegod leverpostei. Det vil være viktig for de som trener eller ønsker å komme i/eller holde seg i form og spise riktig og sunt. I fargesirkelen er rødt og grønt kontraster til hverandre, såkalte komplementærfarger. Virkemidlet i denne reklamen blir da kontraster. Grønt som er hovedbakgrunnen i reklamen, mens det er rødt som er hele blikkfangeren. Rødt hjerte symboliserer blant annet kjærlighet. De samme fargene er brukt på boksen som leverposteien er i, så det passer veldig fint. De to setningene under bildet får leseren til å tenke at denne leverposteien er mye bedre for hjertet og i tillegg har det like mye jern som andre leverposteier.
De prøver å påvirke og selge sitt produkt ved å si at det er like mye jern i den som andre leverposteier samtidig som det er mye bedre for hjertet.

Personlig synes jeg reklamen var fin. Den var lett å forstå og ganske tradisjonell. Den passet bra inn i bladet den kommer fra. Den er vellykket ut fra formålet vil jeg si og valget av medium og virkemidler er perfekte. På den yngre andelen av målgruppen tror jeg reklamen vil virke kjedelig. De er ofte mer opptatt av å trene og spise lite, enn å spise sunt og riktig.

Rasisme

Vi fikk i lekse å skrive et typisk personlig, ekspressivt blogginnlegg i bloggen. Oppgaven var: Velg et tema dere er engasjert i og har lett for å finne mange sterke meninger om, f.eks: Skolen, fotballaget dere heier på, vennskap, baksnakking, slanking, rasisme/diskriminering osv. Jeg valgte å skrive om rasisme.


Rasisme
Jeg har valgt å skrive et blogginnlegg om rasisme nettopp fordi det er så mye fokus på det gjennom skole og media. I dag er det mange minoritetskulturer som kommer til Norge og føler at de blir tatt imot med en rasistisk holdning. Mange ungdom opplever å bli trakassert eller mobbet på bakgrunn av sin hudfarge, religion eller seksuell legning. Er dette sånn det skal være?
Ifølge Wikipedia defineres rasisme ved hvordan en oppfatning av et menneskers rettighet og plass i samfunnet varierer avhengig av deres rase, og til handling og politikk som bygger på en slik oppfatning. Enklere kan man forklare rasisme ved undertrykking som medfører forskjellsbehandling på folk. Man tenker ofte at noen er mer verdt enn andre på grunnlag av hudfarge, lønn, klær osv. I ungdomsmiljøene i dag har dette blitt et tema, og det kommer frem på mange undersøkelser at ungdom føler seg rasistisk behandlet, særlig på skolen.

Er det bare hvite som er rasister?
Jeg er en person som er absolutt mot rasisme, bare for å gjøre det klart. Men i det samfunnet jeg lever i, virker det som man må være hvit for å være rasist. Ofte har jeg hørt minoritetskulturer som har sagt nedverdigende og sårende ting om de hvite, om meg. Er ikke det rasistisk? Kanskje de føler at forfedrene har blitt diskriminert og undertrykt så lenge at de har opparbeidet et voldsomt hat mot den hvite kulturen og tenker at de kan gjøre hva de vil for å rette opp de gamle skjevhetene. Jeg skjønner godt at mennesker fra minoritetskulturer reagerer på folk som bruker skjellsord og er rasistiske, men da må ikke minoritetsgruppene være rasistiske tilbake.

Jeg tror alle må gå i seg selv og gi mennesker den respekten de fortjener, uansett hvor de kommer fra, hvilken religion de tilhører, etnisk tilhørighet eller seksuell legning for den sakens skyld. Alle mennesker er like mye verdt og det er viktig at vi lærer oss å godta ulikheter og aksepterer hverandre for den vi er.

Referat

Dette er et referat fra kapittel 7 i naturfagboka som handler om Arv.

Arv- livets oppskrift
7A Arvematerialet
Cellekjernens hemmeligheter
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler. Inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene dine. Det er disse som bestemmer om du er gutt jente, om du har mørkt hår eller lyst hår, om du har brune øyne eller blå øyne, om du har fregner og mange av de andre egenskapene du har. DNA er det kjemiske stoffet som arvematerialet består av. Hver cellekjerne har arvematerialet som 46 lange DNA-molekyler. Vi bruker ofte begrepet kromosom om et DNA-molekyl.

Oppbygning av DNA-molekylet – ATCG
Vi kan sammenlikne DNA-molekylet med en vindeltrapp. Trinnene i trappa består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser. Navnet forteller oss at disse molekylene inneholder nitrogen og er baser. Det er fire nitrogenbaser i DNA: adenin (A), guanin (G), cytosin ( c) og tymin (t)
Sidene i trappa består av lange kjeder med sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.
Det er ikke tilfeldig hva slags nitrogenbaser som binder seg sammen.
A og T binder seg og C og G binder seg.

DNA-molekylene har gener som bestemmer egenskapene våre
DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Et gen er oppskrifter på proteiner.

Kromosomer og gener finnes i par
Kromosomene er i par, fordi vi har fått 23 fra mor og 23 fra far. Fordi kromosomene lever i par, danner også genene par. De to genene i et genpar, bestemmer for eksempel hva slags hårfarge du har.

30 000 gener
Det ble gjort et stort forskningsarbeid i 2001 som fastslo at antall gener hos mennesker bare er ca. 30 000. Inntil det hadde forskerne trodd at menneskers DNA hadde omtrent 100 000 gener. Dette har stor betydning blant annet for medisinsk forskning og behandling av arvelige sykdommer.

7B DNA- molekylet Proteinoppskrifter kan kopiere seg selv
De to viktige oppgavene DNA-molekylet har i cellene er at genene fungerer som oppskrifter og styrer produksjonen i cellene og at DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle skal dele seg.

DNA-molekylet kopierer seg selv – DNA-syntesen Før hver celledeling kopieres DNA-molekylene seg slik at de nye cellene får nøyaktige kopier av de gamle. Ved hjelp av et enzym åpnes DNA-et på langs og et annet enzym bygger det opp igjen slik at det blir to par. Byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg. Nitrogenbasene danner alltid de samme parene A og T og C og G. Det er nå fire like DNA-molekyl. De nye molekylene kalles også kromosomkopier.
Kromosomkopier og kromosompar er ikke det samme Et kromosompar er to kromosomer med gener for de samme egenskapene. Kromosomkopier er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.

Proteinsyntesen Genene er oppskrifter på proteiner og det er de som bestemmer hvilke egenskaper du har: store ører, lys eller farget hud, øyenfarge. Proteiner består av én eller flere lange kjeder av aminosyrer. Hver kjede kan inneholde flere hundre aminosyrer, men det er bare 20 forskjellige aminosyrer som bygger opp proteinene. Informasjonen overføres til et m-RNA molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.

Reportasje

Dagens ungdom tar ikke skolen på alvor

Bildet er av Kristoffer Solstad, som er elev ved St. Hallvard vgs. Bildet er fra: Facebook, med tillatelse til å publisere det av Kristoffer.

Skrevet av Lucia og Thea 5.02.2010

På St. Hallvard videregående skole i Lier er ungdommene sterkt uenig med dem som mener at dagens ungdom ikke tar skolen på alvor.
Det strømmer ut elever fra alle kanter idet skoleklokka ringer ut til storefri. Aulaen er full av lattermilde elever som samler seg sammen med vennegjengen og deler meddeler ste nytt mens de stiller seg i køen til kantina. Gjennom den smale gangen fra den overfylte aulaen stilner støynivået. Klasserommene på venstre side er nummerert med tall fra 125 til 128. Den ene døren står oppe og vi hører en guttegjeng i en alvorlig diskusjon. Klassekameratene avslutter diskusjonen da de oppdaget oss ved døråpningen. Vi spør om de er enige i at dagens ungdom ikke tar skolen alvorlig.

Mikael Pham rister på hodet kjapt og svarer: - Det er bare tull, det er nesten som å si at dagens ungdom er for late. Han får støtte av de andre kameratene.
- Det er feil å si at alle ikke tar skolen alvorlig, for det finnes de som skjønner alvoret i skolen og jobber beinhardt for å få gode karakterer for å komme inn på studier de ønsker, forklarer Kristoffer Solstad.
En jente står ved vinduet og følger med på samtalen. Plutselig skyter hun inn: - Det finnes også de som ikke bryr seg så mye om skolen og bruker skoletiden til sosialt samvær. Som oftest er det de som er skolelei eller drømmer om å bli stor innenfor sport eller underholdningsbransjen, utdyper Christina.

- Jeg tror at de fleste som går på studiespesialiserende har planer om høyere utdanning og vet at de trenger gode karakterer for å nå målene sine. Drømmen min er å bli dyrlege og jeg vet at jeg må ha gode karakterer i realfagene, derfor velger jeg å ta skolen på alvor, innrømmer Sebastian.

Vil det si at alle dere som sitter rundt dette bordet tar skolen alvorlig?
- Både ja og nei, jeg tar jo skolen alvorlig, men ikke alltid. Det hender jeg øver litt lite til prøver eller sitter og tuller med venner i stedet for å følge med på hva læreren sier. Allikevel vil jeg si at jeg tar skolen på alvor, fordi jeg vil jo sikre meg en bra fremtid.

Elevene kikker på klokka på veggen og vi tar hintet. Vi takker for intervjuet og ønsker dem lykke til i fremtiden. Tilbake gjennom den smale gangen skilles vennegjenger. Noen går med raske skritt mot skapene for å hente bøker og komme tidsnok til timen, andre er fortsatt opptatt med lunsjen og prater videre. Det er som ungdommene på St. Hallvard sier; det er feil å si at ungdommen ikke bryr seg om skolen. De fleste her på St. Hallvard er modne nok til å skjønne alvoret med innsatsen og jobbingen med skolearbeidet, og de prøver så godt de kan å sikre seg en fremtid.