Analyse av Hawaii, Oslo

Vi har fått i lekse å skrive litt på bloggen vår om filmen

Hawaii, Oslo som vi har sett på skolen.

Orginaltittel: Hawaii, Oslo

Nasjonalitet: Norsk

Sjanger: Drama

Språk: Norsk

Sensur: 11 år

Produksjonsår: 2003

Kom ut: 2004

Regi: Erik Poppe

Produsent: Finn Gjerdrum

Tid: 2 t. 6 min.

Hawaii, Oslo er en norsk film som kom ut i 2004. Filmen er regissert av Erik Poppe, mannen som også har regissert Schpaa. Filmmanuset er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Musikken er laget av John Erik Kaada og Bugge Wesseltoft.

Hawaii, oslo er en spillefilm som har flere historier som berører og påvirker hverandre i løpet av filmen. Det er et varmt sommerdøgn i Oslo og historien starter og slutter i det samme gatekrysset. Filmen fletter seks kjærlighetshistorier sammen i et brennhett døgn på Grünerløkka i Oslo. Filmen handler om Leon som har sin 25 års dag. Han har avtalt å møte Åsa, som han ikke har sett på 11 år. Han bor på en psykiatrisk institusjon der Vidar jobber. Vidar drømmer om at Leon ikke får møtt Åsa, men blir påkjørt av en sykebil i stedet. Flere av de tingene han har drømt før har skjedd. I filmen møter vi også brødrene Magne og Mikkel. De bor alene fordi faren nylig er død. Moren til guttene, Bobbie, har ikke sett dem på flere år. Trygve, som er broren til Leon, sitter inne i fengsel. Han får komme ut av fengselet for å treffe Leon på bursdagen hans. Frode og Milla får et barn som blir født i sykebil, kjørt av ambulansesjåføren Viggo.

Min personlig mening om filmen

Personlig syntes jeg først at filmen var ganske vanskelig å forstå. Det var mye skjulte budskaper og jeg viste ikke så mye om filmen på forhånd. Når jeg satte meg ned etterpå og begynte å søke litt på nettet; skjønte jeg handlingen mye bedre. Det var da jeg skjønte alle historiene og hva de betydde for hverandre selv om det virket ganske tilfeldig i filmen. Jeg tror den får folk til å tenke over hva som betyr noe i livet. Det er jo en som prøver å begå selvmord, to gutter som bor alene etter at faren er død og moren er borte; et foreldrepar som nesten mister deres nyfødte sønn og Leon som skal møte Åsa; jenta han elsker. Det er ikke den beste filmen jeg har sett, men jeg synes den var meget bra til å være norsk!

Jeg likte historiene selv om det noen ganger ble litt vel merkelig. Spesielt følte jeg sympati med de unge guttene som måtte klare seg helt alene. Den ene med et ønske om å slippe unna, mens den andre øsnker en mor. Istedet blir de "tatt hånd om" av barnevernet. Mikkel prøver å ta kontakt med moren som oppsøker dem i farens begravelse. Det blir for mye for Magne og han stormer ut.

Jeg syns historien om Trygve og Leon ble litt vel på kanten. Den ble liksom litt for sær med bankranet, men den ble allikevel med i hele virvaret av de andre historiene. Jeg syns Åse var en søt jente og hun tok ting bra. i historien. Hun var en god jente i hele historien Allikevel må jeg si at jeg synes Leon spilte rollen sin ekstremt godt. Det er ikke lett å få frem og leve seg inn i en psykiaters liv; men jeg synes han klarte det eksepsjonelt.

Jeg ville gitt filmen terningkast 5, på grunnlag av gode historier og flyt gjennom hele filmen. Den fikk deg til å holde fokuset oppe.

Rolleliste: Vidar – Trond Espen Seim Leon – Jan Gunnar Røise Åsa – Evy Kasseth Røsten Frode – Stig Henrik Hoff Milla – Silje Torp Færavaag Viggo – Robert Skjærstad Bobbie – Petronella Barker Mikkel – Benjamin Røsler Magne – Ferdinand Falsen-Hiis Tina – Judith Darko Trygve – Aksel Hennie John – Morten Faldaas

Filmanalyse av A walk to remember

Filmen er basert på en roman av Nicholas Sparks. Nicholas Sparks er en amerikansk forfatter som har skrevet mange romaner med temaer som Kristendom, kjærlighet, tragedie og tro. Han har skrevet blant annet The Notebook, Message in a Bottle og Nights in Rodanthe.

“A walk to remember” handler om hovedpersonene Jamie (Mandy Moore) og Landon Carter (Shane West). Det er en kjærlighetshistorie som er fylt med sorg, lykke, moraler osv. Handlingen foregår på midten av 1950 tallet i Nord California hvor Landon er med i en populær gjeng. Det skjer noe forferdelig en kveld de er ute, og han blir presset til å bli med i et hjelpe program og en drama klubb. Han skjønner fort at han ikke klarer å lære skuespillet alene; ettersom han har den mannlige hovedrollen så han spør den u-kule, stille, men nydelige jenta Jaimie Sullivan til å hjelpe seg. Hun svarer med” Men du må love å ikke bli forelsket i meg” De får et nært forhold til hverandre i løpet av skuespillet og når Jaimie synger ”Only hope” skjønner han at han er vilt forelsket i henne. Hun har gjort han til en bedre person og har troen på han; noe som er en viktig del av filmen. Men hun holder også en særdeles stor hemmelighet fra han. Hvor lenge kan hun klare å holde på den?

Konflikten som bygger seg opp er at Landon er den kule gutten. Han henger med de kule folkene på skolen, han er kjekk og har et bra liv synes han selv; helt til han møter Jamie som er stikk motsatt av han selv. Hun er den stille, forsiktige jenta som er flink på skolen. Hun er ikke populær. Når Landon får den mannlige hovedrollen i skuespillet som Jamie skal være en engel i det skuespillet som hennes far har skrevet; spør han henne om hjelp og de blir bedre kjent. Landon oppdager andre verdier i livet som han ikke hadde tenkt over før. Konflikten blir da om han skal følge hjertet sitt og være med jenta han liker så utrolig godt, men som vil gjøre han u-kul; eller droppe henne og være med de andre kule vennene sine.

Jeg vil si at vendepunktet i filmen er når hun forteller han at hun har kreft og vil dø. Da raser hele hans verden sammen, men han gir ikke opp for det. Han er fast bestemt på at hun er jenta han vil leve med videre og gjør alt han kan for å redde henne.
Tema er så klart kjærlighet! Det er en historie om hvordan en ung, førstekjærlighet og hvor villig en person er til å gå for at den andre skal ha det bra og bli lykkelig. Rollekonflikt er også et tema. Hvem man velger å være; velger man å være den kule gutten eller gutten som er med jenta han elsker.

Hovedrollene:

Jamie - Jamie er den forsiktige, uskyldige prestedatteren. Hun er en pen jente, men ikke så veldig populær.

Landon - Landon er den kule personen. Han er hard på utsiden, men er egentlig en god person innen på. Han gjemmer seg bare bak et tøft image.

Virkemidler i filmen:

Virkemidlene i filmen er blant annet musikk. Jamie (Mandy Moore) er en sangerinne, så hun synger personlig. Det gjør filmen mer levende.

Min personlige mening om filmen er at den er like bra som Titanic eller andre store, kjente filmer. Mange tror nok at dette vil være en veldig ungdomsfilm, men jeg synes faktisk ikke det, men jeg tror nok ungdommer liker den ekstra godt fordi de kjenner igjen seg selv i filmen og følelsene som er rundt to personer fra to vidt forskjellige miljøer. Den ene er den kule som gjør omtrent som han vil, mens den andre er blyg og prestedatter. Filmen viser hvordan du kan snu noe dårlig om til noe bra, bare du har troen på at det går. Det synes jeg er viktig. Det viser også hvordan du må møte vanskelige ting i livet og selvfølgelig hvordan ekte kjærlighet kan gjøre deg til et godt menneske. Jeg likte filmen kjempegodt og vil anbefale andre å se den!

Einsemd
Einsemd satte seg bakerst i klasserommet
Og titta tomt ut i det fjerne.
Hadde han virkelig noe hjerne?

Før var han kul, han hadde fin bil og sexy stil.
Kva skjedde med einsemda?
Han sank inn i kjedsomheita.

Ingen ville ha han,
Dei ville berre ta han.
Banke han opp,
Sjølv om han sa stopp!

Han har ingen venar,
Berre folk han trur han kjenner.

Einsemd kjenner smerte,
Som ein kniv stekket djupt i sitt hjarte.

En lyrisk tekst jeg liker

The Kids - Forelska I Lærern

Hun sitter foran meg på første rad

Hun har, blå øyne er bestandig glad

Jeg er forelska men jeg får det ikke frem

Jeg sender lapper men jeg få'kke no svar

Hun synes at jeg ikke er no' til kar

Hun er forelska, men det er ikke i meg

Hun er forelska i lærer'n

Oh, oh, oh

Forelska i lærer'n

Oh, oh, oh

Hun er forelska i lærer'n, og ikke i meg

Lærer'n vår er 20 år

Han har, kraftig kropp og halvlangt hår

Han er hele skolens Don Juan

Og jeg er bare 15 år

Hun sier, kom tilbake om fire år

Hun er forelska, men det er ikke i meg

Hun er forelska i lærer'n

Oh, oh, oh

Forelska i lærer'n

Oh, oh, oh

Hun er forelska i lærer'n, og ikke i meg

Hun er forelska i lærer'n

Oh, oh, ohForelska i lærer'n

Oh, oh, oh

Hun er forelska i lærer'n, og ikke i meg

Grunnen til at jeg valgte denne teksten, er helt klart fordi den fenget meg når jeg var yngre.

Jeg husker vi løp rundt og sang på den fra 3-4 klasse og til 6 klasse. Den bringer opp mange minner fra barneskolen.

Den er skrevet av The Kids som består av Ragnar Vigdal, Svein Morten Lunde, Arild Samstad, Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen. De kom sammen sommer/hørsten 1978 og hadde da en plan for hvordan de skulle vinne Trønders mesterskap i Rock som skulle foregå i 1980. Det var en av guttas støttespillere som kom opp med navnet "the Kids".

Det er en morgen i Januar, 1980 det skjer. Dag og Torstein skriver deres fremtidige største hit i løpet av en halvtime. De øver inn sangen med resten av bandet på kvelden og det er i gang.

Låten blir en suksess!

Samtidig som de vant Trøndersk Mesterskap i 1980, blir de også bedt om å komme i Nidaros studio. Og allerede i løpet av vinteren 1980, spiller de inn sin første plate "Norske Jenter" i løpet av 14 dager.

Sangen rimer ikke, men den passer bra til melodien.

Jeg får tilbake den stemningen jeg hadde når jeg var litt yngre og det tror jeg mange andre også får når de hører på den.

Her er en link til musikkvideoen:

http://www.youtube.com/watch?v=Q33jAFsst78

Hva slags stemning får dere?

Frå fyret

Hovudpersonen ser på livet sitt som at han lever/har levd eit forholdsvis enkelt liv. Han hadde ikkje så mange val i oppveksten, det var lite å finne på ute på fyret; kanskje litt kjedelig. Han vart passa godt på som liten. Han skildrar samstundes mange sider ved livet; både at ting kunne vere fest og fine dagar; men at det andre dagar var grått og mørkt. Det å være inne i tårnet dei dagane, opplevde han som å vere fanga. Det var ikkje det at dei ikkje kunne vere ute; men når det var uvêr kunne dei ikkje få inn noko frisk luft. Utanfor fyret låg den store verda og virka nesten litt skremmande på han med alle vala. Det verka litt skremmande på han.
Kanskje det er eit bilde på nokre familiar som ikkje har tilgang på pc, tv, norsk språk, aktivitetar på fritida, jobb osb. Dei lever enkelt og isolert i samfunnet. Dei har ikkje mogelegheit til å gjere noko anna.

Miljøskildring

Beskrivelse av aulan

Jeg sitter her i den store aulaen, og kan høre veggene hviske til oss med historien til de gamle elevene. De grønne stolene kjemper for at noen skal sette sin varme rumper oppå dem, slik at de skal bli varme. Søppelbøttene vandrer rundt og jager opp det frittgående søppelet. Gulvet er som bølger i havet, med elever som vasser fritt i det. Fra begge veggene strømmer Victoria fallet ned og frisker opp elvene til neste time. Scenen skriker etter oppmerksomhet og hver gang noen holder et show smiler den lyster. Bøkene kaster seg etter elevene i iver for å meddele dem dens kunnskap. St Hallvard står opp fra de døde og danser vals på scenen. Alle lysende er rettet mot han og alle bordene reiser seg og gir han stående applaus.

Mini-analyse av "Trodde du hadde glemt meg"

"Trodde du hadde glemt meg" av Cecilie Færden Schanke

Novellen heter "Trodde du hadde glemt meg" og er skrevet av Cecilie Færden Schanke (1944-1975). Hun var forfatter, journalist og aktiv nyfemenist.
Novella handler om en jenter som møtte en gutt på en resturant og har blitt forelsket i han. Hun sier at hun skal ringe han, men mister motet etterhvert. Han går rundt og venter på telefonen fra jenta, og tror hun har glemt han. Til slutt tar hun mot til seg og ringer han alikevel og det viser seg at det ikke var noe å grue seg til. Novella viser oss hvor vanskelig det noen ganger kan være å utføre ting vi gruer oss til, som blir værre med tiden, og når vi først gjør det så er det ikke så ille. Temaet er tydelig kjærlighet, fordi det er mye følelser mellom de.

Novella starter rett i handlingen hvor jenta står og gruer seg veldig for å ringe gutten. Hun tenker seg hvordan hun ville bli gående og vente på at han skulle ringe, hvis han skulle få nummeret hans, så hun innsisterer på at hun skal ringe han. Nå angrer hun. Samtidig som hun lengter etter å møte gutten igjen, er hun veldig usikker på når hun skal ringe. Hun klarer ikke å finne mot til å ringe. En kveld hun er på kino med venninna si, tror hun at hun ser han gutten hun liker, med en annen jente. Da bestemmer hun seg for å ringe med en gang, men når hun kommer hjem og skal ringe; svikter motet hennes nok en gang. Hun tenker også på at noen av kompisene hans, kjenner venninna hennes, så om det var på død og liv; ville han vel prøvd å få tak i henne. To uker etter møtet bestemmer hun seg for å ringe han. Hun tenker mye på at han helt sikkert har glemt henne, etter to ekstremt lange uker. Det neste han sier er : - Jeg trodde du hadde glemt meg. Etter litt frem og tilbake, forteller jenta at hun har gruet seg for å ringe han, og at det er derfor hun ikke har ringt. Gutter innrømmer også ærlig, at han har ventet på telefonen fra henne. Med ett løser den usikkre stemningen seg opp og hun føler seg bra. Hun er ikke nervøs mer, fordi hun vet at han liker henne som hun er.

Jeg oppfatter høydepunktet i novellen som der hun tar motet til seg og endelig ringer etter 2 kjempe lange uker. Hun dummer seg ut, og fornærmer gutten med å snakke om en gutteklubb. Hun angrer seg med en gang hun har sagt det, og det ender med at hun til slutt ber om unnskuldning. Novella ender med at hun er glad og ikke lenger den usikre jenta. Hun vet at gutten har godtatt henne for den hun er. Hun ser seg i speilet og er mere fornøyd med seg selv. Hun trenger ikke lenger den øyenskyggen i grunnen, øynene var fine og blå som de var.

Språket i denne novellen virker sannsynlig , siden det beskriver hvordan en ung jente på hennes alder ville tenke og handle.

Personskildring:
Jenta i teksten virker selvsikker og overlegen, men på innsiden er hun utrolig usikker. Jeg tenker at det er mange jenter som har det sånn, de virker selvsikkere og overlegene, mens det de egentlig driver med er å dekke over usikkerheten sin. Gutten får vi ikke vite så mye om. Han er tydelig interessert i jenta; ettersom han på slutten innrømmer at han har ventet på telefonen fra jenta.
Jenta forandrer seg i løppet av novella, ettersom hun blir mere selvsikker på seg selv og ikke redd for å være seg selv. På slutten av novella trenger hun ikke lenger å dekke over usikkerheten sin, ved å være overlegen.

Første gang!

Da har jeg opprettet en blogg! :)