tirsdag 4. januar 2011


Unødvendig kaos
Når jula nærmer seg med stormskritt, merker man at folk trekker mot de gigantiske kjøpesentrene for å få julehandelen unnagjort. Allerede klokken 10.05 er det kaos på parkeringsplassen og det varer gjerne hele dagen. Ingen kommer utenom julehandelen enten de vil eller ikke. Store barnefamilier kommer med ungene slepende etter seg skrikende, ungdommer bruker gjerne mer tid og penger enn de har og de gamle bruker hele pensjonen sin på gaver til barnebarna. Burde ikke førjula være en tid vi roer helt ned og bruker sammen med familie, ikke en kort periode der vi rekker å bruke opp hele desemberlønna?

Mange ungdommer kjøper flotte julegaver til hverandre. Jeg synes at de istedenfor kunne brukt tid med hverandre og oppleve ting sammen istedet for å ha konkurranse om å gi hverandre de flotteste gavene.
Min mening er at førjula er oppskrytt slik som den er nå. Det er ikke lenger en tid vi bruker på å lage god mat,vaske huset og roe ned med hverandre, men en tid vi haster oss igjennom kjøpesentrene, for å handle med oss store poser med gaver.Jeg mener at vi burde tenke på hvor langt dette skal gå. Vi burde heller tenke på å gi hverandre opplevelser og bruke tid på hverandre og ikke måle rikdom i penger!

onsdag 3. november 2010

Historieprosjekt

Vi har startet med et nytt prosjekt der vi skulle velge å fordype oss i Frans av Assisi eller Hildegard. Linn Tabita, Lucia og jeg er på gruppe og vi valgte å fordype oss i Frans av Assisi. I går startet vi med å søke etter informasjon om Frans og plukke ut det vi mente ville være relatert til vår fremføring.

tirsdag 26. oktober 2010

Forskjellige måter, et resultat


Når man skal skrive en tekst er det hauger av måter å gjøre det på. Det finnes mange nyttige og lure tips for all slags skrivning. Altså anmeldelser, blogger, skjønnlitterære tekster m.m.. Å skrive en tekst er noe alle kan få til! Det gjelder bare å sette sammen noen setninger og binde de med noen små bindeord slik at det blir god flyt.

Når jeg skal skrive en tekst starter jeg ofte med å lage et tankekart, stikkord eller å ha en tanke om hva som skal skje i hodet. Det er ofte ikke så lurt og bare å starte og skrive, uten å tenke på innhold eller struktur. Jeg prøver også å velge et emne som interesserer meg eller som jeg har en sterk mening om, fordi jeg synes det er lettere å skrive om. Hvis jeg får utdelt en oppgave om et emne, undersøker jeg og leser om emnet før jeg starter.

Det er viktig å skrive bra og å ha et godt innhold i teksten du skriver, men det er ikke alt. Teksten bør også være interessant. Hvis den er interessant, vil du ha leserens oppmerksomhet gjennom hele teksten.

Jeg pleier vanligvis å prøve å lage en tekst interessant ved hjelp av en uventet vending, særlig mot slutten. En person du trodde skulle gjøre noe, gjorde noe helt annet enn forventet. Da prøver jeg å fange oppmerksomheten.

Jeg prøver også alltid å tenke på rettskrivning og setningsoppbygging når jeg skriver en tekst. Både i forhold til at det vil få teksten til å bli lettere å lese og at det varmer norsklærerens hjerte å se feilfrie tekster. Jeg påstår overhode ikke at tekstene mine er feilfrie for grammatiske feil, men jeg prøver så godt jeg kan.
Det siste jeg gjør før jeg leverer inn en tekst er at jeg leser gjennom teksten høyt. Ofte kan ting høres annerledes ut da. Man hører setninger man burde ha snudd på og kanskje man kommer på ting som mangler, eller som man kan stryke.

Dette er min måte å skrive en tekst på. Man kan variere mellom metodene eller fremgangsmåten, men uansett hva man gjør vil man få et resultat: en tekst.

tirsdag 19. oktober 2010

C'est la rentrée

Salut!
Vi fikk i oppgave å bytte bøker med noen i klassen som har et annet fag en vi selv har. Jeg byttet min spansk bok med en fransk bok.

Fransk er et ganske annerledes språk i forhold til norsk, engelsk og spansk som jeg har på skolen. Det er et romansk språk og stammer fra latin. Stian og jeg leste samme tekst, så vi startet med å prøve å fange opp de få ordene i teksten som vi forsto mens vi leste gjennom teksten en gang.Noen av de ordene vi forsto har man hørt før, mens noen av de kan man gjette seg til via latin. Grunnen til at det er noen latin ord i fransk er at det stammer fra latin. Deretter så vi på glosene til venstre på siden, slik at vi prøvde å få en sammenheng. Da fikk vi en sammenheng i teksten, selv om det var noen setninger vi ikke forsto ennå. Det neste vi gjorde var å slå opp de setningene og ordene vi ikke skjønte. Deretter fikk vi en så fullstendig forståelse av teksten som er mulig for noen som har spansk som valgfag.

Det overasket meg hvor lett det egentlig var å skjønne litt når du ikke kan noe om språket på forhånd.

lørdag 16. oktober 2010

Sanninga

2. Skriv ein tekst der du skildrar sanninga som eit menneske

Sanninga er ei jente som gutane faller lett for. Ho er vakker, snill og ei søt jente. Så fort ein faller for ho, byrjar ho og kontrollerer livet til folk. Ho vert flink til og manipulera tankegongen dems, slik at dei byrjar å tenkje og gjere slik ho gjer. Ho likar å ha kontroll over deg!
Ho er ein høy, slank jente med mørkt krusa, brunt hår. Ho likar å kle seg i brune kleder, slik at ho ikkje blir lagt så merke til. Ho likar spesielt godt kastanjebrunt. Ho blei sett på som ei veldig spesiell jente på mange måtar. Ho likte ikkje film. Og ikkje musikk heller. Ho likte mest ingen ting
Sanninga var dermed ei vakker jente, men veldig bestemt over korleis ting ho likte.


Illustrasjonsfoto

onsdag 13. oktober 2010

Norskfaget og jeg

Norsk er et fag alle må gjennom. Enten du er etnisk nordmann eller fra andre land. Norskfaget er det faget flest ser på som "unødvendig".
Vi kan jo norsk allerede, så hva er vitsen

Allikevel viser det seg at det er svært nødvendig og for min egen del synes jeg norsk er et koselig fag. Vi får lese en del bøker og dikt, og det er et fag man ikke må stresse så mye med på samme måte som med fysikk eller kjemi. Hva ville vel Norge vært uten norsk? Vi er et land med ca. 4,9 millioner mennesker som har to former for norsk (bokmål og nynorsk) i tillegg til en haug med dialekter. Russland som har en befolkning på ca. 139 390 205 millioner mennesker, prates Russisk av 116 millioner av disse. Det er da ganske utrolig at lille Norge klarer å holde på Norsk i "flere former". Personlig synes jeg det er bra!

Gammel blogg, nytt liv!

torsdag 15. april 2010

Analyse av en bladannonse



Annonsen sto i bladet ”I form” som kom ut januar, 2008. Hensikten med denne annonsen er å selge leverposteien som skal være godt for hjertet. Den er produsert av selskapet Vita hjertego’. ”I form” er et blad for folk som er eller/og ønsker å komme i form som tittelen viser til. Hovedsakelig er målgruppen fra 16 og oppover. De som leser dette magasinet er opptatt av å spise sunt og trene og det er derfor min konklusjon at denne annonsen passer bra inn i et slikt blad. Layouten er ganske diskré. Produktet er plassert med et stort bilde i midten. Det er det store hjertet rundt produktet som er selve blikkfangeren i reklamen.

Annonsen forøvrig er grønn. Rundt produktet er det et stort hjerte som dunker. Det virker da som at du vil få et stort og sunt hjerte om du spiser vita hjertegod leverpostei. Det vil være viktig for de som trener eller ønsker å komme i/eller holde seg i form og spise riktig og sunt. I fargesirkelen er rødt og grønt kontraster til hverandre, såkalte komplementærfarger. Virkemidlet i denne reklamen blir da kontraster. Grønt som er hovedbakgrunnen i reklamen, mens det er rødt som er hele blikkfangeren. Rødt hjerte symboliserer blant annet kjærlighet. De samme fargene er brukt på boksen som leverposteien er i, så det passer veldig fint. De to setningene under bildet får leseren til å tenke at denne leverposteien er mye bedre for hjertet og i tillegg har det like mye jern som andre leverposteier.
De prøver å påvirke og selge sitt produkt ved å si at det er like mye jern i den som andre leverposteier samtidig som det er mye bedre for hjertet.

Personlig synes jeg reklamen var fin. Den var lett å forstå og ganske tradisjonell. Den passet bra inn i bladet den kommer fra. Den er vellykket ut fra formålet vil jeg si og valget av medium og virkemidler er perfekte. På den yngre andelen av målgruppen tror jeg reklamen vil virke kjedelig. De er ofte mer opptatt av å trene og spise lite, enn å spise sunt og riktig.

tirsdag 2. mars 2010

Rasisme


Vi fikk i lekse å skrive et typisk personlig, ekspressivt blogginnlegg i bloggen. Oppgaven var: Velg et tema dere er engasjert i og har lett for å finne mange sterke meninger om, f.eks: Skolen, fotballaget dere heier på, vennskap, baksnakking, slanking, rasisme/diskriminering osv. Jeg valgte å skrive om rasisme.


Rasisme
Jeg har valgt å skrive et blogginnlegg om rasisme nettopp fordi det er så mye fokus på det gjennom skole og media. I dag er det mange minoritetskulturer som kommer til Norge og føler at de blir tatt imot med en rasistisk holdning. Mange ungdom opplever å bli trakassert eller mobbet på bakgrunn av sin hudfarge, religion eller seksuell legning. Er dette sånn det skal være?
Ifølge Wikipedia defineres rasisme ved hvordan en oppfatning av et menneskers rettighet og plass i samfunnet varierer avhengig av deres rase, og til handling og politikk som bygger på en slik oppfatning. Enklere kan man forklare rasisme ved undertrykking som medfører forskjellsbehandling på folk. Man tenker ofte at noen er mer verdt enn andre på grunnlag av hudfarge, lønn, klær osv. I ungdomsmiljøene i dag har dette blitt et tema, og det kommer frem på mange undersøkelser at ungdom føler seg rasistisk behandlet, særlig på skolen.

Er det bare hvite som er rasister?
Jeg er en person som er absolutt mot rasisme, bare for å gjøre det klart. Men i det samfunnet jeg lever i, virker det som man må være hvit for å være rasist. Ofte har jeg hørt minoritetskulturer som har sagt nedverdigende og sårende ting om de hvite, om meg. Er ikke det rasistisk? Kanskje de føler at forfedrene har blitt diskriminert og undertrykt så lenge at de har opparbeidet et voldsomt hat mot den hvite kulturen og tenker at de kan gjøre hva de vil for å rette opp de gamle skjevhetene. Jeg skjønner godt at mennesker fra minoritetskulturer reagerer på folk som bruker skjellsord og er rasistiske, men da må ikke minoritetsgruppene være rasistiske tilbake.

Jeg tror alle må gå i seg selv og gi mennesker den respekten de fortjener, uansett hvor de kommer fra, hvilken religion de tilhører, etnisk tilhørighet eller seksuell legning for den sakens skyld. Alle mennesker er like mye verdt og det er viktig at vi lærer oss å godta ulikheter og aksepterer hverandre for den vi er.

onsdag 17. februar 2010

Referat

Dette er et referat fra kapittel 7 i naturfagboka som handler om Arv.

Arv- livets oppskrift
7A Arvematerialet
Cellekjernens hemmeligheter
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler. Inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene dine. Det er disse som bestemmer om du er gutt jente, om du har mørkt hår eller lyst hår, om du har brune øyne eller blå øyne, om du har fregner og mange av de andre egenskapene du har. DNA er det kjemiske stoffet som arvematerialet består av. Hver cellekjerne har arvematerialet som 46 lange DNA-molekyler. Vi bruker ofte begrepet kromosom om et DNA-molekyl.

Oppbygning av DNA-molekylet – ATCG
Vi kan sammenlikne DNA-molekylet med en vindeltrapp. Trinnene i trappa består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser. Navnet forteller oss at disse molekylene inneholder nitrogen og er baser. Det er fire nitrogenbaser i DNA: adenin (A), guanin (G), cytosin ( c) og tymin (t)
Sidene i trappa består av lange kjeder med sukkermolekyler og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.
Det er ikke tilfeldig hva slags nitrogenbaser som binder seg sammen.
A og T binder seg og C og G binder seg.

DNA-molekylene har gener som bestemmer egenskapene våre
DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Et gen er oppskrifter på proteiner.

Kromosomer og gener finnes i par
Kromosomene er i par, fordi vi har fått 23 fra mor og 23 fra far. Fordi kromosomene lever i par, danner også genene par. De to genene i et genpar, bestemmer for eksempel hva slags hårfarge du har.

30 000 gener
Det ble gjort et stort forskningsarbeid i 2001 som fastslo at antall gener hos mennesker bare er ca. 30 000. Inntil det hadde forskerne trodd at menneskers DNA hadde omtrent 100 000 gener. Dette har stor betydning blant annet for medisinsk forskning og behandling av arvelige sykdommer.

7B DNA- molekylet Proteinoppskrifter kan kopiere seg selv
De to viktige oppgavene DNA-molekylet har i cellene er at genene fungerer som oppskrifter og styrer produksjonen i cellene og at DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle skal dele seg.

DNA-molekylet kopierer seg selv – DNA-syntesen Før hver celledeling kopieres DNA-molekylene seg slik at de nye cellene får nøyaktige kopier av de gamle. Ved hjelp av et enzym åpnes DNA-et på langs og et annet enzym bygger det opp igjen slik at det blir to par. Byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg. Nitrogenbasene danner alltid de samme parene A og T og C og G. Det er nå fire like DNA-molekyl. De nye molekylene kalles også kromosomkopier.
Kromosomkopier og kromosompar er ikke det samme Et kromosompar er to kromosomer med gener for de samme egenskapene. Kromosomkopier er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.

Proteinsyntesen Genene er oppskrifter på proteiner og det er de som bestemmer hvilke egenskaper du har: store ører, lys eller farget hud, øyenfarge. Proteiner består av én eller flere lange kjeder av aminosyrer. Hver kjede kan inneholde flere hundre aminosyrer, men det er bare 20 forskjellige aminosyrer som bygger opp proteinene. Informasjonen overføres til et m-RNA molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.

tirsdag 9. februar 2010

Reportasje

Dagens ungdom tar ikke skolen på alvor

Bildet er av Kristoffer Solstad, som er elev ved St. Hallvard vgs. Bildet er fra: Facebook, med tillatelse til å publisere det av Kristoffer.

Skrevet av Lucia og Thea 5.02.2010

På St. Hallvard videregående skole i Lier er ungdommene sterkt uenig med dem som mener at dagens ungdom ikke tar skolen på alvor.
Det strømmer ut elever fra alle kanter idet skoleklokka ringer ut til storefri. Aulaen er full av lattermilde elever som samler seg sammen med vennegjengen og deler meddeler ste nytt mens de stiller seg i køen til kantina. Gjennom den smale gangen fra den overfylte aulaen stilner støynivået. Klasserommene på venstre side er nummerert med tall fra 125 til 128. Den ene døren står oppe og vi hører en guttegjeng i en alvorlig diskusjon. Klassekameratene avslutter diskusjonen da de oppdaget oss ved døråpningen. Vi spør om de er enige i at dagens ungdom ikke tar skolen alvorlig.

Mikael Pham rister på hodet kjapt og svarer: - Det er bare tull, det er nesten som å si at dagens ungdom er for late. Han får støtte av de andre kameratene.
- Det er feil å si at alle ikke tar skolen alvorlig, for det finnes de som skjønner alvoret i skolen og jobber beinhardt for å få gode karakterer for å komme inn på studier de ønsker, forklarer Kristoffer Solstad.
En jente står ved vinduet og følger med på samtalen. Plutselig skyter hun inn: - Det finnes også de som ikke bryr seg så mye om skolen og bruker skoletiden til sosialt samvær. Som oftest er det de som er skolelei eller drømmer om å bli stor innenfor sport eller underholdningsbransjen, utdyper Christina.

- Jeg tror at de fleste som går på studiespesialiserende har planer om høyere utdanning og vet at de trenger gode karakterer for å nå målene sine. Drømmen min er å bli dyrlege og jeg vet at jeg må ha gode karakterer i realfagene, derfor velger jeg å ta skolen på alvor, innrømmer Sebastian.

Vil det si at alle dere som sitter rundt dette bordet tar skolen alvorlig?
- Både ja og nei, jeg tar jo skolen alvorlig, men ikke alltid. Det hender jeg øver litt lite til prøver eller sitter og tuller med venner i stedet for å følge med på hva læreren sier. Allikevel vil jeg si at jeg tar skolen på alvor, fordi jeg vil jo sikre meg en bra fremtid.

Elevene kikker på klokka på veggen og vi tar hintet. Vi takker for intervjuet og ønsker dem lykke til i fremtiden. Tilbake gjennom den smale gangen skilles vennegjenger. Noen går med raske skritt mot skapene for å hente bøker og komme tidsnok til timen, andre er fortsatt opptatt med lunsjen og prater videre. Det er som ungdommene på St. Hallvard sier; det er feil å si at ungdommen ikke bryr seg om skolen. De fleste her på St. Hallvard er modne nok til å skjønne alvoret med innsatsen og jobbingen med skolearbeidet, og de prøver så godt de kan å sikre seg en fremtid.

torsdag 10. desember 2009

Bokannmeldelse av Harry Potter og de vises stein




Harry Potter og de vises stein


Originaltittel: Harry Potter and the Philosopher´s Stone Forfatter: J.K.Rowling Sjanger: Fantasy Utgitt: 1997 Forlag: Bloomsbury (UK) Dam (No) Sider: 281

J.K.Rowling Joanne ”Jo” Murray, er kjent under navnet J.K.Rowling , er en britisk forfatter. Hun ble født Rowling den 31.juli 1965. Hun er mest kjent for Harry Potter serien som er en fantasi serie på 7 bøker. Denne serien alene, har gjort henne rikere enn den britiske dronningen. Det er anslått at hennes formue er rundt 576 millioner britiske pund. Hun bor i Edinburgh i Skottland. Bøkene om Harry Potter har blitt oversatt til over 63 språk og solgt over 400 millioner kopier på verdensbasis.

Hun skrev først to romaner for voksende – men ingen av disse ble publisert. Hun fikk ideen om Harry Potter når hun var på vei tilbake til London for å lete etter hus. Hennes tog var forsinket og hun begynte å tenke på personene og plottet. Mens hun underviste i engelsk på en skole fortsatte hun sitt arbeid med boken, men dro tilbake til Edinburgh med sin datter etter et mislykket ekteskap, og fullførte boken der. Hun var en fattig dame på den tiden; arbeidsløs og levde på sosialhjelpen. Men etter at boken hadde blitt refundert mange ganger, slo den til slutt igjennom og ble en kjempe suksess. Etter salg av filmrettighetene og spill og leketøy-rettigheter har dette gjort henne rik og i 2001 valgte hun å kjøpe en stor herskapsbolig i Skottland. Hun giftet seg med Dr. Neil deretter og de har to barn sammen i tillegg til hennes datter Jessica fra tidligere ekteskap.

Boka er en typisk fantasi bok. Det er fordi den handler om to verdener og magiske ting.

Harry Potter og de vises stein er den første boka i en serie på 7. Den ble gitt ut i 1997 i England, men ble ikke oversatt til norsk før i 1999. Oversetteren var Torstein Bugge Høverstad. Boka har blitt filmatisert, i tillegg til at det har blitt laget videospill inspirert av boka.

Boka handler om hovedpersonen Harry Potter, som har vokst opp hos tanten og onkelen sin. Han oppdager at han er annerledes enn de andre barna. Han starter på Galtvort, en skole for hekser og trollmenn.

Handlingen

I denne boka får vi en spennende reise inn i en helt ny fantasiverden hvor vi får møte en gutt som heter Harry Potter. Han bor hos sin onkel Wiktor og tante Petunia, som kalles herr og fru Dumbling. Han bor der også med sin fetter Dudleif, som er en bortskjemt slem gutt mot Harry. Han bor under trappa i et kott som han blir låst inn i. Han har ikke feiret bursdagen sin på 11 år! Men en dag kommer det en ugle som leverer et brev med en innbydelse til en trollmannskole. Onkelen nekter han å dra, men tilslutt blir han hentet av Gygrid (skogvokteren til Galtvort). Han blir tatt med til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, hvor han finner ut at hans foreldre har blitt myrdet av den onde trollmannen Voldemort som går under navnet ”Han hvis navnet skal være unevnt”. Dette er det Gygrid som forteller han først. Det er grunnen til at han har det usedvanlige sikksakkskarret på panna. Når han var baby kom voldemort for å myrde hele familien. Moren døde for han og beskyttet han med sin kjærlighet. Han er den eneste som har overlevd Voldemort. På galtvortekspressen som går fra London til skolen, blir han kjent med mange av de nye medelelevene sine. Han blir blant annet kjent med sin bestevenn Ronny Wiltersen som kommer fra en trollmansfamilie. På skolen blir han venn med Hermine Grang, som er fra en gompefamilie som han selv. Hun er den flinkeste jenta på skolen og de tre blir bestevenner. Skolen har fire hus som de skal bo på. Alle tre blir valg til Griffing. Draco Malfang blir fort Harry Potters erkefiende, fra huset Smygard. Rektoren på skolen, Humlesnurr, er den største trollmannen ved siden av Voldemort. Han kommer også inn på rumpeldunklaget som er sporten i trollmansverdenen. Det er et spill hvor man sitter på en flygende sopelime og spiller baller. Det er målringer hvor en av ballene skal inn i, to baller du skal slå de andre spillerne med og en liten snopp som gir mange poeng i tillegg til å avslutte kampen. Men hele boka handler om noe annet. Den handler nemlig om de vises stein. Steinen fører til at den som bruker den blir udødelig. Voldemort er desperat etter denne, etter at han har mistet kreftene sine. Til nå har han drukket engjørningsblod i skogen for å overleve og for å bli sterkere. Det er bare to personer som vet hvor steinen er gjemt, og det er rektor Humlesnurr og Krengle(en lærer). Voldemort har sitt ansikt plassert på bakhodet hans, siden han ikke har noen egen kropp selv. Harry, Ronny og Hermine kommer seg også inn til dette stedet etter å ha spurt og lett etter fakta. Og voldemort og Krengle kommer etterpå. Harry klarer da en gang igjen å overleve voldemort på slutten og blir skolens helt. Han som hadde overlevd angrep fra Voldemort to ganger! Rektor Hummlesnurr og de andre lærerne bestemmer seg for å ødlegge steinen for alltid, nettopp fordi den er for mektig og kan bli farlig om den havner i feil hender.

Serien består av syv bøker, som tilsvarer antall skoleår som er på Galtvort. Harry Potter går allikevel ikke syv år på skolen ettersom han i slutten av sjette bok bestemmer seg for å avslutte skolegangen, og i den syvende boka går han ikke på skolen i det hele tatt.

Tema

Tema i boka er blant annet

Kjærlighet- Kjærlighet mellom de tre bestevennene. Kjærligheten moren har for sønnen sin; som fører til at hun gir sitt liv for han.

Vennskap – Vennskapet Harry og Gygrid har.

Mot- De tre vennene har et voldsomt mot og tar hånd om denne farlige oppgaven alene. De støtter hverandre fult ut.

Budskap

Budskapet med boka tror jeg er at man kan klare alt bare man har tro på det og at vennskap er viktig. Gode venner står ved hverandre uansett hva.

Min mening om boka

Jeg liker hele serien! Jeg har selv lest flere av bøkene flere ganger. J.K.Rowling skriver så man føler at man er der selv og ser hele historien for seg. Hun har gode skildringer av skolen og stedene som er der. Hun får også med seg mange detaljer og selv om det blir flere hundre sider utover i serien er hver bok like spennende! Man klarer ikke legge den fra seg om kvelden. Historien er av en annen verden og jeg tror mange barn og ungdom spesielt liker boka; for det er en måte å flykte inn i en annen verden mens du leser. For mange er det å rømme fra en travel hverdag med stress og mas og lese om Harry Potter en fin avløsning.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Potter_og_de_vises_stein http://no.wikipedia.org/wiki/J.K._Rowling http://www.daria.no/skole/?tekst=2485

onsdag 2. desember 2009


Wikipedia

Wikipedia er et gratis nettleksikon på over 250 språk, som skrives på av frivillige fra hele verden. Wikipedia er en wiki, som betyr at alle kan redigere innholdet. Noen mener at det gjør at artiklene useriøse, men det viser seg at det meste av innholdet er seriøst. Innholdet kan kopieres og brukes lovelig. Nettstedet ble startet opp i 2001 av Jimmy Wales og det arbeides nå på over 14 millioner artikler. Det jobbes også nå med å utbedre den nynorske versjonen. De to største leksikonene er på engelsk og tysk.

Det som var hovedtanken til Jimmy Wales var "å skape og utgi en så god som mulig fri språklig encyklopedi (leksikon) til alle verdens mennesker på sitt eget språk.

Det er et nettleksikon, så du kan finne artikler om alt mulig. Det er ikke noe bestemt den fordyper seg i. Innholdet er vernet av GNU Free Documentation License og Creative Commons "Navngivelse - Del på samme vilkår", og de prøver så godt de kan å beskytte mot vandalisme ved flere tiltak.

Utmerkede artikler er alle Wikipedia´s beste artikler, som er veldig gode kunnskapskilder og kan være til stor inspirasjon for andre artikler. De finnes under "utmerkede artikler" på menylinjen til venstre. En startestikk som har blitt gjort sier at det kun finnes én eksepsjonell artikkel per 1425 artikkel.


Utformingen av Wikipedia

Tekstene er skrevet på mange forskjellige språk, men avhengig av om de er oversatt. Det er noen artikler som er mindre utviklet enn andre. Det er en søkerute på venstre side på startsiden som gjør det enkelt å finne fram. Overskriftene er sakelige og det er enkelt å finne frem. Søker du for eksempel på "Henrik Wergeland" kan du velge mellom å lese artikkelen på disse språkene: Česky, dansk, deutsch, english, español,français

עברית, ქართული, norsk (nynorsk), pусский, suomi, svenska

Limt inn fra <http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland>


Det er en grå/blåtone som dominerer startsiden som kan forvirre litt, første gangen man er inne på den før man har kommet inn i systemet, men man kommer fort inn i det på søkeruten til venstre. Personlig synes jeg at den er veldig bra, med mye korrekt info. Linkene som går videre til andre sider er marineblå, så det blir veldig lett å se. Det er også en behaglig farge å lese på uten forstyrrende elementer; som forvirrende bakgrunnsfarger, skriftfarger, uleselig skrift osv. Det er ofte bilder til artiklene for eksempel hvis du søker på Henrik Wergeland vil du se et bilde av han i høyre hjørne og litt basis info under det. Det er ramme rundt basis infoen, noe som gjør det oversiktlig. Under en innledning av artikkelen står det en innholdsfortegnelse som er lett å klikke seg nedover i, slik at du slipper å bla deg gjennom alt men gå direkte til kilden.


De behaglige fargene gjør det rolig å lese. Det er tekst i midten og bilde(bildene) kommer ofte på høyre side. Det er oversiktlig og greit å finne fram. Det er engelsk som oftest er mest utdypet i form av innhold, og er ofte skrevet i et avansert språk. På noen av artiklene har de nå funnet ut at de skal skrive en enklere form av engelsk også.


Navigering på nettstedet

Det er lett å navigere på nettstedet og finne frem dit man vil. Man kan søke i søkeruten på venstre side og videre derifra følge interne lenker innenfor andre artikler som står på samme nettstedet eller følge linkene nederst i artikkelen til eksterne lenker. De eksterne lenkene kan føre til personlige hjemmesider eller fan-sider hvis det er en kjendis du søker på. Den kan også føre deg til kilder som vedkommende har skrevet om.


Wikipedia - en interaktiv side

Man kan delta på Wikipedia ved å skrive artikler eller utfylle/rette på andre artikler, men de ber om at man ikke skal gjøre hærverk. Hvis man finner noe som kan forbedres, enten innhold, grammatikk , oversettelse eller noe annet - kan man ordne det. Alt som blir skrevet kan ordnes eller forbedres senere. Det er en viss kontroll på Wikipedia ved folk som leser over å retter på ting; men det er selvfølgelig ikke mulig å rette på alt. Det er alle personene som er med på å skrive og redigere artiklene som er med på å gjøre Wikipedia til den beste informasjonskilden på internett.


Hvis man har bruker kan man også spørre andre wikipedianere om hjelp til ting man lurer på enten i form av forum eller spørre andre som er med på å redigere den teksten du holder på med. Wikipedia brukes som en god kilde til skoleverk, men det er selvfølgelig viktig å være kildekritisk.


Kildekritikktips

Hvem står bak nettsiden?

er det en myndighet?

er det en organisasjon?

er det et foretak?

er det en privatperson?

er det noen som kan noe om emnet?

er det noen du stoler på?


Hvorfor er nettsiden etablert?

for å informere om noe?

for å presentere fakta?

for å propagandere for noe?

for å selge noe?

for å underholde?


Hvordan ser nettsiden ut?

finnes det noen kontaktinformasjon?

virker teksten seriøs?

fungerer lenkene?

henvises det til kilder?

finnes det dato på siden?


Kan du få informasjon fra andre kilder?

har du sjekket i skolebiblioteket?

har du sjekket lenkesamlingen på f eks Skolenettet?

har du sammenlignet med andre kilder?

var Internett den beste kilden?


http://www.ung.no/nettvett/329_Sjekkliste_for_kildekritikk.html

Terningkast 6


Link: http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside

tirsdag 17. november 2009

Analyse av Hawaii, Oslo


Vi har fått i lekse å skrive litt på bloggen vår om filmen
Hawaii, Oslo som vi har sett på skolen.


Orginaltittel: Hawaii, Oslo
Nasjonalitet: Norsk
Sjanger: Drama
Språk: Norsk
Sensur: 11 år
Produksjonsår: 2003
Kom ut: 2004
Regi: Erik Poppe
Produsent: Finn Gjerdrum
Tid: 2 t. 6 min.

Hawaii, Oslo er en norsk film som kom ut i 2004. Filmen er regissert av Erik Poppe, mannen som også har regissert Schpaa. Filmmanuset er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Musikken er laget av John Erik Kaada og Bugge Wesseltoft.

Hawaii, oslo er en spillefilm som har flere historier som berører og påvirker hverandre i løpet av filmen. Det er et varmt sommerdøgn i Oslo og historien starter og slutter i det samme gatekrysset. Filmen fletter seks kjærlighetshistorier sammen i et brennhett døgn på Grünerløkka i Oslo. Filmen handler om Leon som har sin 25 års dag. Han har avtalt å møte Åsa, som han ikke har sett på 11 år. Han bor på en psykiatrisk institusjon der Vidar jobber. Vidar drømmer om at Leon ikke får møtt Åsa, men blir påkjørt av en sykebil i stedet. Flere av de tingene han har drømt før har skjedd. I filmen møter vi også brødrene Magne og Mikkel. De bor alene fordi faren nylig er død. Moren til guttene, Bobbie, har ikke sett dem på flere år. Trygve, som er broren til Leon, sitter inne i fengsel. Han får komme ut av fengselet for å treffe Leon på bursdagen hans. Frode og Milla får et barn som blir født i sykebil, kjørt av ambulansesjåføren Viggo.

Min personlig mening om filmen
Personlig syntes jeg først at filmen var ganske vanskelig å forstå. Det var mye skjulte budskaper og jeg viste ikke så mye om filmen på forhånd. Når jeg satte meg ned etterpå og begynte å søke litt på nettet; skjønte jeg handlingen mye bedre. Det var da jeg skjønte alle historiene og hva de betydde for hverandre selv om det virket ganske tilfeldig i filmen. Jeg tror den får folk til å tenke over hva som betyr noe i livet. Det er jo en som prøver å begå selvmord, to gutter som bor alene etter at faren er død og moren er borte; et foreldrepar som nesten mister deres nyfødte sønn og Leon som skal møte Åsa; jenta han elsker. Det er ikke den beste filmen jeg har sett, men jeg synes den var meget bra til å være norsk!

Jeg likte historiene selv om det noen ganger ble litt vel merkelig. Spesielt følte jeg sympati med de unge guttene som måtte klare seg helt alene. Den ene med et ønske om å slippe unna, mens den andre øsnker en mor. Istedet blir de "tatt hånd om" av barnevernet. Mikkel prøver å ta kontakt med moren som oppsøker dem i farens begravelse. Det blir for mye for Magne og han stormer ut.
Jeg syns historien om Trygve og Leon ble litt vel på kanten. Den ble liksom litt for sær med bankranet, men den ble allikevel med i hele virvaret av de andre historiene. Jeg syns Åse var en søt jente og hun tok ting bra. i historien. Hun var en god jente i hele historien Allikevel må jeg si at jeg synes Leon spilte rollen sin ekstremt godt. Det er ikke lett å få frem og leve seg inn i en psykiaters liv; men jeg synes han klarte det eksepsjonelt.

Jeg ville gitt filmen terningkast 5, på grunnlag av gode historier og flyt gjennom hele filmen. Den fikk deg til å holde fokuset oppe.

Rolleliste: Vidar – Trond Espen Seim Leon – Jan Gunnar Røise Åsa – Evy Kasseth Røsten Frode – Stig Henrik Hoff Milla – Silje Torp Færavaag Viggo – Robert Skjærstad Bobbie – Petronella Barker Mikkel – Benjamin Røsler Magne – Ferdinand Falsen-Hiis Tina – Judith Darko Trygve – Aksel Hennie John – Morten Faldaas


onsdag 11. november 2009

Filmanalyse av A walk to remember


Filmen er basert på en roman av Nicholas Sparks. Nicholas Sparks er en amerikansk forfatter som har skrevet mange romaner med temaer som Kristendom, kjærlighet, tragedie og tro. Han har skrevet blant annet The Notebook, Message in a Bottle og Nights in Rodanthe.

“A walk to remember” handler om hovedpersonene Jamie (Mandy Moore) og Landon Carter (Shane West). Det er en kjærlighetshistorie som er fylt med sorg, lykke, moraler osv. Handlingen foregår på midten av 1950 tallet i Nord California hvor Landon er med i en populær gjeng. Det skjer noe forferdelig en kveld de er ute, og han blir presset til å bli med i et hjelpe program og en drama klubb. Han skjønner fort at han ikke klarer å lære skuespillet alene; ettersom han har den mannlige hovedrollen så han spør den u-kule, stille, men nydelige jenta Jaimie Sullivan til å hjelpe seg. Hun svarer med” Men du må love å ikke bli forelsket i meg” De får et nært forhold til hverandre i løpet av skuespillet og når Jaimie synger ”Only hope” skjønner han at han er vilt forelsket i henne. Hun har gjort han til en bedre person og har troen på han; noe som er en viktig del av filmen. Men hun holder også en særdeles stor hemmelighet fra han. Hvor lenge kan hun klare å holde på den?
Konflikten som bygger seg opp er at Landon er den kule gutten. Han henger med de kule folkene på skolen, han er kjekk og har et bra liv synes han selv; helt til han møter Jamie som er stikk motsatt av han selv. Hun er den stille, forsiktige jenta som er flink på skolen. Hun er ikke populær. Når Landon får den mannlige hovedrollen i skuespillet som Jamie skal være en engel i det skuespillet som hennes far har skrevet; spør han henne om hjelp og de blir bedre kjent. Landon oppdager andre verdier i livet som han ikke hadde tenkt over før. Konflikten blir da om han skal følge hjertet sitt og være med jenta han liker så utrolig godt, men som vil gjøre han u-kul; eller droppe henne og være med de andre kule vennene sine.

Jeg vil si at vendepunktet i filmen er når hun forteller han at hun har kreft og vil dø. Da raser hele hans verden sammen, men han gir ikke opp for det. Han er fast bestemt på at hun er jenta han vil leve med videre og gjør alt han kan for å redde henne.
Tema er så klart kjærlighet! Det er en historie om hvordan en ung, førstekjærlighet og hvor villig en person er til å gå for at den andre skal ha det bra og bli lykkelig. Rollekonflikt er også et tema. Hvem man velger å være; velger man å være den kule gutten eller gutten som er med jenta han elsker.

Hovedrollene:
Jamie - Jamie er den forsiktige, uskyldige prestedatteren. Hun er en pen jente, men ikke så veldig populær.
Landon - Landon er den kule personen. Han er hard på utsiden, men er egentlig en god person innen på. Han gjemmer seg bare bak et tøft image.

Virkemidler i filmen:
Virkemidlene i filmen er blant annet musikk. Jamie (Mandy Moore) er en sangerinne, så hun synger personlig. Det gjør filmen mer levende.

Min personlige mening om filmen er at den er like bra som Titanic eller andre store, kjente filmer. Mange tror nok at dette vil være en veldig ungdomsfilm, men jeg synes faktisk ikke det, men jeg tror nok ungdommer liker den ekstra godt fordi de kjenner igjen seg selv i filmen og følelsene som er rundt to personer fra to vidt forskjellige miljøer. Den ene er den kule som gjør omtrent som han vil, mens den andre er blyg og prestedatter. Filmen viser hvordan du kan snu noe dårlig om til noe bra, bare du har troen på at det går. Det synes jeg er viktig. Det viser også hvordan du må møte vanskelige ting i livet og selvfølgelig hvordan ekte kjærlighet kan gjøre deg til et godt menneske. Jeg likte filmen kjempegodt og vil anbefale andre å se den!